Brøsetvegen er en trang boliggate. Det vet kommunen — de har sagt det selv, og de skrinla et lignende prosjekt nettopp av den grunn. Ingenting ved gata er endret siden. Likevel er planen tilbake.
Denne gangen skal sykkelvei og fortau presses gjennom med makt: en nær 14 meter bred løsning, hager som krymper, all skjerming fjernet, og trafikken flyttet helt inn mot husveggene. Det ene fortauet er et «sommerfortau» — for smalt til å brøytes, og dermed ubrukelig halve året. Til og med en tosidig bussholdeplass legges nettopp der gata er trangest. Et anlegg kommunen selv kaller «marginalt» — i en gate de selv beskriver slik at «private hager og eiendommer med trær og hekker ligger tett på vegen».
Og det skjer i miljøets navn. Brøset skal bli en grønn bydel — men for å få det grønt på papiret, skal grøntareal, trær og hekker som har stått i tiår, rives. Grønt for de nye, svart for oss som allerede bor her. Og her er paradokset: den virkelig miljøvennlige løsningen er ikke å asfaltere nabogaten bredere, men å roe den ned. Et gjennomkjøringsforbud ville gitt et sammenhengende grønt og bilfritt område helt fra Tunga til Kong Øysteins gate — i stedet for at det grønne stopper brått ved oss. Kommunen ville fått mer av det den selv sier den vil ha, uten å rive en eneste hage.
For alternativene finnes: en tursti på kommunal grunn rett ved siden av, areal avsatt til formålet på 1980-tallet, fartsdemping, en smalere løsning. De avvises uten reell vurdering — med en muntlig henvisning til at «noen i kommunen» er imot. På informasjonsmøtet erkjente kommunens egen konsulent at innspillene våre er «sett og hørt, men ikke tatt hensyn til». Da er det ikke lenger medvirkning. Det er en skinnprosess.
Og her er den dypeste selvmotsigelsen: hele prosjektet begrunnes med at trafikken er høy. Men da finnes det to veier til trygg ferdsel — bygge en stor sykkelvei for å håndtere trafikken, eller redusere trafikken slik at det store inngrepet blir unødvendig. Velger man det siste, forsvinner selve behovet for å rive hagene. Brøsetvegen var aldri ment som gjennomkjøringsgate. Likevel legges det opp til mer trafikk, nærmere husveggene — blant annet med utkjøring fra et av de store utbyggingsområdene rett ut i gata. Kommunen forsterker problemet de bruker som begrunnelse, stikk i strid med sitt eget nullvekstmål for biltrafikk.
